TITUSENER AV MALERIER I ARKIVENE –
Væring har fotografert kunst i over 100 år
I over 100 år har Fotograf O. Væring i Oslo fotografert norsk kunst. I firmaets arkiver i Nasjonalgalleriet ligger våre kunstskatter trygt forvart på film og glassplater. Det enorme arkivet rommer også uhyre mange interessante bilder av kunstnerliv og sentrale begivenheter i vår nyere historie. Således fulgte fotograf O. Væring med sitt kamera utgravningene av både Oseberg-skipet .Så å si hvert skjetak ble registrert.
I dag er det fotograf Per Petersson som eier det tradisjonsrike atelieret i toppetasjen nederst på Karl Johan. Og han lever så visst ikke bare på minner og sitt store arkiv: Få kunstbegivenheter går hans kamera forbi. Han fotografere systematisk alle utstillingene i Oslo. Dessuten plukker han ut sentrale begivenheter i Bergen, Trondheim, Stavanger og andre steder i Norge for å bygge opp sitt arkiv av norsk kunst. Han har gjennomfotografert Malerisamlingen i Lillehammer, og har et rikholdig utvalg av reproduksjoner i farger og svart/hvitt fra kultursamlingene ved Stortorget.
Opptatt av Weidemann
Jeg er alltid like spent når jeg kommer til en maleriutstilling, og kanskje særlig når det dreier seg om Jakob Weidemann. Hans utrolige fine malerier har helt fra første gang jeg kom i kontakt med dem, hatt en særlig appell til både følelser og tanker, sier fotograf Per Petersson. – Ofte har de ligget langt forut for sin tid, og man blir aldri ferdig med dem. Det er stadig nye ting å finne i Weidemanns bilder.
Petersson har vært i det tradisjonsrike fotofirma siden 1948. Han overtok som eneeier i 1959 etter å ha hatt sin læretid hos Ragnvald Væring. – Væring drev stort. Han var selv en god venn med mange av kunstnerne. De gikk ut og inn av atelieret. Han ble særlig venn med Edvard Munch og gav i sin tid også ut en bok om ham, «Selvportretter», forteller Petersson.
Enormt arkiv
Fotograf Værings arkiv av norsk kunst er enormt, fotografert fra firmaets start i 1860-årene og fram til i dag. Petersson har ikke nøyaktig oversikt over hvor mange malerier, tegninger, skulpturer og annen kunst som er festet til filmen disse årene, men det er klart snakk om hundretusener.
Nå er det ikke bare fotografier av det kunstnerne skapte, som finnes i Værings arkiver. Det er også mye interessant hvor kunstnerne også er med. Her er fotografier av den malende Munch i Åsgårdstrand. Kristianiakunstnere på tur i automobilens barndom, bilder fra kunstnernes atelierer, den unge Weidemann i blokkleilighet i Oslo.
Bildene til Væring støter vi på over alt. Så å si alle kunstreproduksjoner vi har hatt i Norge fram til i dag, bygger på et originalfotografi fra det tradisjonsrike firmaet. Det kan være bokverk, på kalendere, i blader, trykksaker – over alt hvor norsk kunst er gjengitt.
Ingen vil få maken
Ingen vil noen gang få maken til Værings arkiv: En stor del av bildene er det umulig å få tatt i dag. Det gjelder for eksempel utgravningene av Vikingskipene. Den første Væring, Olaf Martin Peder het han, fikk i oppdrag av Universitetets Oldsakssamling å følge arbeidet fra det første skjetaket ble tatt. Fotograf Olaf Martin Peder het forøvrig Werring, men skiftet etternavn da familien mislikte at han ble fotograf!
En stor del av firmaets kunder er forlag og blader, men også privatpersoner kommer for å kjøpe fotografier av malerier. Fotograf Petersson sier at av og til kommer besøkende innom og forteller at de i yngre år satt modell for den og den maleren og gjerne vil sikre seg en kopi av bildet.
Den danske reisebyråkongen Simon Spies, kjent for å være ikke så lite eksentrisk, var en gang på besøk i Nasjonalgalleriet. Han ble svært begeistret for bildet av Leiv Eirikssons oppdagelse av Vinland og ville prompte kjøpe det. Da det ikke var mulig selv for han sikret han seg iallfall en skikkelig fotokopi fra Væring!
Kunst på postkort
Du har også gitt ut postkort med kunstmotiver? – Gamle Væring gjorde det. I senere år har vi ikke forlagt kortene selv, men jeg har blant annet levert bildene til en serie på 40-50 bilder som Mittet og Landslaget for hjerte-og lungesyke har produsert, forteller Petersson.
Petersson fotograferer i dag systematisk alle viktige kunstutstillinger. – Jeg reiser ofte ut på eget initiativ for å bygge ut arkivet. I Nasjonalgalleriet har Væring og senere jeg fotografert så og si alt. Høstutstillingen i Oslo har jeg fotografert i en rekke år. I fjor tok jeg ikke med alt, men plukket ut 60-70 arbeider. Det er uoverkommelig for meg å greie alt som stilles ut.
For to-tre år siden var jeg på Eidsvoll og fotograferte alle portrettene av Eidsvoldmennene i farger. Tenk hvilken verdi bildene vil har dersom Eidsvoldbygningen skulle brenne! Noe stort salg har det ikke vært hittil, to -tre bestillinger, men jeg har sikret bildene, forteller Petersson.
Nasjonalskattene
Fra Nasjonalgalleriet har Fotograf Væring over 100 år gamle bilder. Direktør Jens Thiis var svært forutseende på dette området, og alt i hans tid var det systematisk fotografering av de store nasjonalskattene.
Rundt 1930 ba direktør Thiis Væring flytte sitt arkiv over i Nasjonalgalleriets lokaler. Fotografiene er som originalene, uerstattelige og trenger brannsikker oppbevaring. Alt på det tidspunkt hadde Fotograf Væring et omfattende arkiv. Sjefen selv, Ragnvald Væring den gang og sønnesønn av grunnleggeren, fotograferte alt han rakk over, og greide kanskje åtte-ti bilder om dagen.
Arkivet i Nasjonalgalleriet er et rom på 2 x 8 meter. Det er tett med plater fra gulv til tak. Men det blir snart bedre plass. Fotograf Væring har fått rom til arkivet i Statens kunstakademi.
Kunne hjelpe politiet
Nå er det ikke bare forlag og kunsthistorikere som trenger Værings bilder. For en tid siden ble to Thaulow-malerier stjålet fra Asker Rådhus. Fotograf Væring kunne hjelpe politiet med kopier. – Av det ene bildet fant jeg fram til en nesten 100 år gammel plate som jeg kunne kopiere, forteller Petersson.
Per Petersson er blitt nær venn med mange av kunstnerne han har fotografert for. I bankhvelvet har han liggende en liten bok der kunstnere siden gamle Værings dager har skrevet sine hilsener.
La oss ta med et par av dem: Den 12. september 1905 ble det skrevet i boken: «Jeg er som malere flest, meget fornøiet med Hr Værings Fotografier. Edv Munch». Rundt 70 år senere skrev Jakob Weidemann i boken: Per Petersson er den eneste som har rette sans for – og kjærlighet til det arbeide som er hans.
Noen av de siste store utstillingene Per Petersson har fotografert, er Anders Kjærs mye omtalte og til dels utskjelte kvinnebilder. Han fotograferte også til boken om Frans Widerberg som Arvid Møller og Stein Mehren ga ut i fjor og til Jahn Otto Johansens bok om Gunnar S. Gundersen. Ellers utgjør bøkene Petersson har illustrert, et skikkelig bibliotek.
Bruker store formater
Fotograf Petersson bruker gjerne store formater når han er rundt i galleriene, i svart/hvitt så store at han kan bruke kontaktkopiene direkte. Det vil si 12 x 16 centimeter for det meste. Ved farger går det gjerne i 4 x 5 tommer, i enkelte tilfeller helt opp til 20 x 25 cm. – Du fremkaller og kopierer fargebildene selv? - Det har jeg gjort en ti års tid. I begynnelsen sendte jeg fargearbeidet bort, men når jeg selv fremkaller, har jeg herredømme over resultatet. – Er fotografi kunst? - Jeg er glad i all kunst, i arkitektur, litteratur, maleri. Det finnes endel fine fotografier som står like høyt som god billedkunst. Jeg så utstillingen til Knut Bry i Oslo. Den var meget fin. Jim Bengtsson hadde også et fint fotografi på siste høstutstilling. Men ellers er det – som med all kunst – langt mellom toppene, sier fotograf Per Petersson, kunstfotografen fremfor noen i vårt land.
